23/05/2026
Sykdommer og annen elendighet.
Så snart man blir født, enten man er et menneske, ei flyndre, en gråspurv, eller hva man nå måtte kalle seg, blir man attakert av en horde av småkryp i form av bakterier, virus, sopper og ”Gud vet hva”.
Å være frisk er en sjeldenhet, det skjønner du ganske snart når du er sammen med andre mennesker i selskaper og andre sammenkomster.
Denne dystre virkelighet ser man og i bed, åker og vinduskarm. Det står en hel armada av forskjellige ondsinnete insekter klar til å tygge seg gjennom sommerblomstene, staudene, og alt du måtte ha av tre og busker.
Men heldigvis er dette ikke så dramatisk som det høres. Svært mange insektarter opptrer i sykluser, det vil si at bestanden varierer voldsomt fra år til år. Er arten nede i en bølgedal ser man den kansje ikke i det hele tatt. Etter 4 – 5 år kan det være mengder av den.
Vi ser det når det gjelder frostmålerlarver og lus, bestanden varierer voldsomt fra år til år.
Klimaet spiller og en stor rolle når det gjelder utbredelsen av flere skadegjørere. Milde vintrer bidrar til at flere insekter overlever vinteren.
Det straffer seg med milde vintrer. Regnfulle sommrer favoriserer soppen.
En våt og kald sommer med mye regn gir billig strøm og mye soppsykdommer. Kansje ikke billig strøm, men mye soppsykdommer.
Vi ser og at antallet skadedyr og andre plantesykdommer har økt noe voldsomt siden 70 tallet, samtidig som tilgangen på sprøytemidler har blitt vesentlig redusert. Hageeiere får ikke bruke sprøytemiddel i det hele tatt. Her står man altså med to tomme hender og et stort spørsmålstegn, hva nå?
Heldigvis er man ikke helt hjelpeløs, det er flere ting man kan gjøre for å hindre skadegjørere i å ta knekken på hageplantene.
Bladlus er nok det skadedyret man oftest kommer i konflikt med, og det er ikke så rart, bladlusa har kun en visjon, og det er å lage flere bladlus. I tidligere tider var det allment akseptert at rotter og mus oppstod av intet. Hadde du en haug med filler og rusk og rask oppstod disse skadedyrene av seg selv. Enkelte ganger kan man begynne å lure på om det er noe i den teorien når det gjelder bladlus. De oppstår simpelthen av intet. Vel, hva gjør man når man har blitt innvadert av en gjeng glupske bladlus og verktøykassa er tom? Kjemisk bekjemping er utelukket. Har du god tid kan du sette i gang med knipeøvelser, men etter å ha klistret de første 20 – 30 bladlusene skjønner du at dette egner seg kun på lette angrep. Har man ei synål kan man føre denne opp og ned der lusa sitter, dette vil røske vekk mange lus, men ved større angrep kan man sette hageslangen på lusa og spyle den vekk. Dette må gjøres flere ganger. Alle kjenner grønnsåpe som lusemiddel, her finnes mange forskjellige oppskrifter. Blandes ofte med matolje og eller rødsprit. Flere oppskrifter finner man på internett.
Ei anna irriterende plage er midd. De er små, men de er mange, veldig mange. Du ser aldri bare en midd. Denne gjengen holder sammen, og har felles agenda. Av den grunn går alle middbefengte planter rett i søppla. Det eneste positive med midden er at den er lett å bekjempe. Den har nemlig vannskrekk. Middangrep ser man oftest i et lukket miljø, altså under glass eller i vinduskarmen. Sett middbefengte planter ut. Vårt sure kalde regnfulle Sunnmørsklima tar knekken på midden. Planter som ikke kan settes ut kan man behandle ved å gi de en daglig dusj. Midden liker ikke våte planter.
Folk flest forbinder sopp med kantarell og sjampinjong, soppkontroll og turer i skog og mark. Det finnes og giftige sopper, og sopper vi helst ikke vil ha, som kvit fluesopp, rød fluesopp og fotsopp.
Den som har roser i hagen vil stifte bekjentskap med stråleflekk og skurv. Dette er sopper som får rosens blad til å falle av. Har man roser bør man sjekke bladene flere ganger gjennom sommeren, finner man blad med svarte prikker på, bør man knipe av bladet. Da dette er sopper som smitter bør man ikke hive bladet ute i hagen, men i søppelkassen. Man bør og ungå å sprute vatn på rosene da våte blad stimulerer soppen.
Men det skadedyret som irriterer flest hageeiere er nok sneglene. Selv gamle tanter får mord i blikket når samtalen kommer inn på brunsnegler. De blir brent levende, saltet, klistret, spiddet, trampet på. Ingen dyr i Norge blir behandlet så dårlig som brunsneglen. Allikevell er de over alt. Man tør nesten ikke å fortelle at det er vår egen skyld at de er her, for det er det. Og de er kommet for å bli, det er også sant. Men hva skal en stakkar gjøre om han eller hun står med brunsnegler opp til halsen? Det mest effektive rådet er å stenge sneglene ute. Finn frem et fat med lave kanter, gjerne slike som blomsterpottene står på. Fyll opp dette med vatn, sett et mindre fat opp ned i det store fatet. Du har nå fått ei vollgrav. Sett så potta med blomster på det minste fatet. Sneglene når ikke blomstene da de ikke er svømmedyktige. Men har du kjøkkenhage eller et staudebed finnes det vel ingen råd som er 100% effektige.
Svært få hageeiere liker hjort og rådyr. Og ingen har et råd som virker 100% mot disse to skadedyrene. Et høyt nettingjerde, en hundegård der hunden er ute om natta, er vel kansje det eneste som er effektivt. En Hollandsk kolega kom med dette rådet: -Kjør til nærmeste zoo og hent løvemøkk, spre den utover. Det funker.
Så over til et interessant spørsmål. Hvorfor er det så mye plantesykdommer og skadegjørere nå for tiden? Og hvorfor får man ikke sprøyte? På 60 tallet fikk man jo kjøpe DDT. Det var effektivt, ingen tvil om det. Når vi skulle gasse drivhusa fikk vi kjøpe Cyanid. Det kom i posten. Du kunne gå i butikken og kjøpe dynamitt. Det var siste utveg hvis sprøytemiddelet ikke virket. Og hvorfor har myndighetene blitt så restriktive på bruken av sprøytemiddel?
19. Oktber 2017 kom ”Skye news” med ei alarmerende nyhet. En forskningsrapport viste at bestanden av flygende insekter i Tyskland har blitt redusert med mer enn 75% på 27 år. Lignende observasjoner kunne dokumenteres globalt. Dette er veldig dramatisk, og ble til en viss grad linket til bruken av sprøytemiddel.
Noen dager senere kom ”BBC World news” med ei sjokkerende nyhet i samme gate. Det var funnet rester av ”Roundup” i urinen til 75% av befolkningen i Tyskland. Og i 45% av det øverste jordlaget i EU. Det ble da vurdert å forby ”Roundup” i EU. Dette forbudet ble det ikke noe av. Noe senere kunne man lese på Internett at ”Roundup” fikk fornyet godkjenning i EU for to år. Intensiv lobbyvirksomhet fra ”Monsanto” hadde nok ei viss betydning her. Det er de som produserer ”Roundup”.
Det er på grunn av slike tilfeller at man ser en stadig økende skepsis til bruk av sprøytemiddel både blant myndigheter og befolkning i hele den vestlige verden.
Men hvorfor får vi stadig flere plantesykdommer og skadedyr?
Svært få planter blir i dag produsert på salgstedet. En stadig økende import av planter vil over tid forandre det biologiske mangfoldet i importlandet. Til slutt er det bare klimaet som begrenser hvilke arter som etablerer seg.
Milde vintrer, lav kunskap på begge sider av disken, og at plantene på markedet i dag stort sett stammer fra det laveste anbudet er nok hovedgrunnen. De senere års stadig strengere regler for bruk av sprøytemiddler er nok utvilsomt og en faktor som har innvirkning på plantehelsen.
En annen faktor som og bidrar til spredning av sykdommer og skadedyr er den økende reisevirksomheten til det moderne mennesket.
Gjennomsnittsnordmannen reiser to millioner km. I løpet av livet. To millioner Km. Tilsvarer 4000 turer frem og tilbake mellom Oslo og Trondheim. 52% av reisevirksomheten skjer med bil. 37% med fly. Nordmenn flyr 10 ganger så mye som en gjennomsnittlig Europeer. (ABC Nyheter.)
Når du har lagt deg om kvelden og plutselig kjenner at du begynner å klø på låret, er det ikke det gamle myggstikket, men et veggdyr du hadde med deg hjem fra hotellet på Gran Canaria. Og under madrassen der ligger resten av veggdyra og bare venter på at du skal sovne, så festen kan begynne.
Her kommer ikke sneglene til.
