SAAHA

SAAHA SAAHA AS is an international architectural practice that aims to create sound and innovative project

Adnan Harambasic and Thor Olav Solbjør, architects behind HARVEST project and finalist in the open international competition Nordic Built Challenge / Oslo have joined forces and started SAAHA. Partners Thor Olav Solbjør and Adnan Harambasic have previously been partners in Solbjør Architects AS and A-lab AS. Through 10 years they have been involved in many large and small projects from architectur

e to urbanism and planning. Togehether with Kenan Brčkalija, partner in Sarajevo office, they form executive team involved in all projects.

Den flotte tretrappen i Løvold Havpark vokser fram! På byggeplassen i Bodø er det fullt trøkk, og detaljene begynner å k...
02/03/2026

Den flotte tretrappen i Løvold Havpark vokser fram! På byggeplassen i Bodø er det fullt trøkk, og detaljene begynner å komme på plass.
Atrietrappen blir bindeleddet mellom de ulike bedriftene i havnæringen som vil jobbe på kryss og tvers av fagfelt og kompetanse.
Vi gleder oss til innspurten!

Hvordan designer vi en planprosses?Byutvikling handler ikke bare om bygg og prosjekter. Før vi kan forme fysiske løsning...
11/02/2026

Hvordan designer vi en planprosses?

Byutvikling handler ikke bare om bygg og prosjekter. Før vi kan forme fysiske løsninger som virkelig fungerer, må vi først designe selve prosessen.

Diagrammet viser tre sentrale elementer:

Konseptutvikling: Arkitekten eller planleggeren utvikler ideer basert på stedets karakter, nabolag, mobilitet, energi og utviklingsfaser.

Planprosess: Offentlige myndigheter og faginstanser analyserer og styrer prosessen gjennom reguleringer og beslutninger.

Deltakelse: Offentligheten, næringsaktører og fremtidige innbyggere får en stemme gjennom medvirkning, utstillinger, midlertidige bygg og sosiale medier.

Når prosessen ikke planlegges først, risikerer vi løsninger som mangler helhet, tillit og/eller
gjennomførbarhet.

Å starte med å designe prossessen gir grunnlag for dialog, bygger tillit og sikrer balanse mellom de ulike interessene, som konkurrerer om å forme byen.

Selv om det kan fremstå som en selvfølge, er det verdt å minne om at gode byer ikke oppstår av seg selv.
Når prosessen er klar og inkluderende, skapes forutsetningene for løsninger som fungerer helhetlig – sosialt, økonomisk og miljømessig.
I dag ser vi dessverre mange eksempler på det motsatte, med konsekvenser for både mennesker og miljø.

Men hvordan kan vi forbinde konseptutvikling, offentlig styring og deltakelse på en måte som gjør planprosessen robust og tillitsbyggende?

Og hva betyr det for arkitektens rolle at selve prosessen blir et designobjekt?

*Alle illustrasjoner er fra konkurranseforslaget på Kollen, Hegreneset i Bergen - utarbeidet i samarbeide med TBA arkitekter &
(post 2/3 om Tillit og arkitektur)
______

Tillit? Hvor er vi nå - Arkitekturen beveger seg alltid i spenningsfeltet mellom idealer, tid og rammer.I dag ser vi en ...
05/02/2026

Tillit?
Hvor er vi nå -

Arkitekturen beveger seg alltid i spenningsfeltet mellom idealer, tid og rammer.

I dag ser vi en økende skepsis blant befolkningen – og bevegelser som Arkitekturoprøret er et tydelig tegn på at noe har brutt i forholdet mellom arkitekter og dem vi bygger for.

Arkitekturen formes ikke bare av vilje, men også av økonomi, reguleringer, bærekraft og byens sammenhenger.

Det reiser spørsmål:
Hva kan bygges i dag?
Hva gir byen identitet, menneskelig nærvær og skala som føles riktig?

Noen løsninger henter inspirasjon fra historien, andre fra nye ideer og teknologi.

Kritikken peger både på reelle tab af kvalitet – men også på forenklinger af en kompleks virkelighed.

Kan svaret finnes et sted midt imellom? – i kompromissene, i vurderingene, i det som åpner for dialog fremfor enkle slagord?

Bilde 1&5: Render fra konkurranseforslag på Kollen, Hegreneset i Bergen, renders av , konkurranse utarbeidet i samarbeide med &

Bilde 2: Illustrasjon av funnet på

Bilde 3: Fotografi av Barcode i Oslo arkitekter bak er blandt andre; mvrdv / a-lab / darkarkitekter
_____
arkitekturdebat

Hvordan får vi planprosesser som sikrer både kvalitet og fremdrift?Tradisjonelt ble planprosesser drevet gjennom dialog ...
02/02/2026

Hvordan får vi planprosesser som sikrer både kvalitet og fremdrift?

Tradisjonelt ble planprosesser drevet gjennom dialog mellom fagrådgivere som representerte utviklerens og fellesskapets interesser.
Utviklere formidlet ambisjoner og mål til rådgiver gjennom sin bestilling, mens lokale politikere fattet vedtak basert på innstillingen fra fagetaten.
Planforslaget ble utviklet i tett dialog mellom fagpersoner.

I dag foregår dialogen i større grad direkte mellom utvikler og politikere, ofte drevet av press om fremdrift.
Både lokalpolitikere og utviklere utfordrer nå ofte innstillingen fra fagetaten.
Samtidig har forventningene til påvirkning fra interessegrupper og innbyggere gjennom reell medvirkning økt.
Disse aktørene har ofte motstridende interesser og ambisjoner.

Hvordan endrer dette arkitektens rolle i planprosessen?

Hvordan bygger vi tillit, skaper gode prosesser og sikrer kvalitet i komplekse og langvarige planprosesser?

Diagram 1: Tidligere var både oppdragsgiver og politikere representert av fagpersoner og holdt seg mer i bakgrunnen.

Diagram 2: I dag går dialogen direkte mellom oppdragsgiver og politikere, ofte drevet av press om fremdrift.

———————-
(1/3 innlegg om tillit i planprosessen, med utgangspunkt i illustrasjoner fra pågående prosjekt på Hegreneset i Bergen)

Hva gjør et kontorbygg attraktivt?Et kontorbygg blir mer enn bare arbeidsplasser når arkitekturen formidler en tydelig i...
16/12/2025

Hva gjør et kontorbygg attraktivt?

Et kontorbygg blir mer enn bare arbeidsplasser når arkitekturen formidler en tydelig identitet.
Identitet er den andre av tre avgjørende faktorer for å lykkes med kontorbygg.

Bygg med gjenkjennbart arkitektonisk uttrykk skaper eierskapsfølelse, underbygger bedriftskulturen og er mer attraktive i markedet. De styrker leietakernes og eiernes egen merkevare.
Over tid kan et slikt bygg bli synonymt med innovasjon og kvalitet – en adresse som i seg selv signaliserer profesjonalitet og fremsynthet.

Prosjektet på bildet er: Nils Hansens Vei 20
Kunde:
I Samarbeide med: &

—————-

Hva gjør et kontorbygg attraktivt?For oss i SAAHA er bygulvet en av tre faktorer som er avgjørende for å lykkes.Alt star...
12/12/2025

Hva gjør et kontorbygg attraktivt?

For oss i SAAHA er bygulvet en av tre faktorer som er avgjørende for å lykkes.

Alt starter på bygulvet. Et godt bygulv handler ikke bare om arkitektur – det skaper en levende forbindelse mellom bygningen og byen.

Første etasje må være tilgjengelig og inviterende, et sted folk aktivt oppsøker og som bidrar til byens hverdagsliv fra morgen til kveld.

Gode koblinger er spesielt viktige i t***e urbane miljøer. I prosjektet Harvest har vi jobbet med akkurat dette: å skape en offentlig, varm og robust første etasje som naturlig integreres i byens rytme.
Tydelige innganger, åpne rom og gode forbindelser til ulike nivåer gjør bygulvet til et naturlig samlingspunkt – et sted byen lever.

Når første etasje fungerer, får hele bygningen liv, og byen får en ny, levende del å oppleve.

Fremtidens kontorbygg skapes i dag – med mennesker, miljø og verdiskaping i sentrum!I en tid der talenter velger arbeids...
10/12/2025

Fremtidens kontorbygg skapes i dag – med mennesker, miljø og verdiskaping i sentrum!

I en tid der talenter velger arbeidsplass like bevisst som arbeidsgiver, må kontorbygget være mer enn kvadratmeter. Det må være en destinasjon, en identitet og en investering i fremtiden.

Siden oppstarten har SAAHA jobbet med å bringe innovasjon i utvikling av fremtidens arbeidsplass og kontorbygg. Vi kombinerer arkitektonisk kvalitet med kommersiell innsikt for å skape kontorbygg som tiltrekker de beste leietagerne, styrker deres merkevare og leverer varig verdi.

Det er tre faktorer som er avgjørende for å lykkes:

1. Bygulvet
Første etasje må fungere både som naturlig del av byens hverdagsliv og som en attraktiv destinasjon, et sted folk aktivt oppsøker.

Vårt utgangspunkt er en offentlig, varm og robust bygning med tydelige innganger og virksomheter som aktiverer stedet fra morgen til kveld. Med gode forbindelser til byens ulike nivåer skaper vi en trygg og selvfølgelig del av nye bybildet.

2. Bygningen som merkevare
I konkurransen om talenter rekker det ikke bare å tilby fine kontorlokaler; bygningen og dens omgivelser må være både god arbeidsplass og en destinasjon. Det er viktig å skape en avbalansert miks av kontor og fellesarealer som støtter hybride arbeidsmåter og styrker bedriftskulturen. Samtidig utvikle fleksible kontorbygg med sterk identitet, som kan tilpasses over tid for ulike leietakere og bruksformål.

3. Bærekraft som verdiskaper
Bærekraft må være integrert i både utforming og forretningstankegangen.
Vi tar utgangspunkt i et livsløpsperspektiv der lav klimapåvirkning, ressurseffektivitet og fremtidig ombyggbarhet vurderes i tidlig fase.
Vi vet at høyprofilerte trebygg tiltrekker seg bevisste leietakere og skaper langsiktig verdi. Vi utforsker hvordan en bærekonstruksjon i massivtre kan redusere klimaavtrykket, samtidig som det synlige treet skaper et eksklusivt og sunt innemiljø. Utformingen tar utgangspunkt i stedets forutsetninger

– lys, vind og grøntarealer er sentrale også i en urban

1: “Harvest” vinner av Nordic Built Challenge og grundlaget for opstarten av SAAHA!

2: L-nett i Sandnes

3+4: Finansparken i Bjergsted

Vi vant i Larvik!Nye Larvik rådhus skal utvikles av et fantastisk team med .no , , , .olavolsen.no og .For nøyaktig ...
28/11/2025

Vi vant i Larvik!

Nye Larvik rådhus skal utvikles av et fantastisk team med .no , , , .olavolsen.no og .

For nøyaktig 65 år siden ble det nye Creditbanken i Larvik åpnet – en dag fylt av feiring, optimisme og stolthet.
Nå skal Larviks nye rådhus fylle bygget med den prominente plasseringen på torget.

Det er forbilledlig at Larvik kommune velger å plassere en så viktig funksjon i et eksisterende bygg midt i sentrum. I kombinasjon med et nybygg vil dette bli et åpent og tilgjengelig rådhus på byens viktigste torg.
Det undersøkes også om Larviks bibliotek kan få plass i det som kommer til å bli en demokratisk kraftpakke for Larviks befolkning.

Vi gleder oss til samarbeidet med og resten av teamet om denne oppgaven!

Løvold Havpark tar form!For et par dager siden var vi på byggeplass på Rønvikleira i Bodø for å se hvordan Løvold Havpar...
14/11/2025

Løvold Havpark tar form!

For et par dager siden var vi på byggeplass på Rønvikleira i Bodø for å se hvordan Løvold Havpark utvikler seg.

Prosjektet, som vi i Lala og SAAHA har utviklet siden 2020, forvandler eksisterende industrihaller og kontorlokaler samtidig som det bygges et nytt, innovativt kontorbygg på 8 000 m². Her legges det stor vekt på bærekraft, klimaoptimalisering og fleksible løsninger, med limtre- og massivtrekonstruksjoner som vil gi et varmt og levende interiør, samtidig som deler av fasaden gjenbruker materialer fra et donorbygg.

Under befaringen var det fint å se hvordan tomtens beliggenhet, nær sjøen og sentrum, allerede gir gode forutsetninger for møteplasser og samarbeid mellom aktører innen havbruk, teknologi og industri.

Byggeplassen forandrer seg for hver dag som går – vi
følger spent med videre mens Løvold Havpark tar form!

——————-

SAAHA er i gang med å redesigne Grønland T-bane-stasjon i Oslo.Vår ambisjon er å gi stasjonen et realt løft, samtidig so...
10/11/2025

SAAHA er i gang med å redesigne Grønland T-bane-stasjon i Oslo.
Vår ambisjon er å gi stasjonen et realt løft, samtidig som historie og identitet tas med videre.
Grønland er et sentralt knutepunkt mellom Gamle Oslo og sentrum, nær Oslo S og Bispevika. Bydelen speiler Oslos moderne, internasjonale virkelighet, med over 40 nasjonaliteter som lever og arbeider her. Målet vårt er at oppgraderingen skal forene arkitektur, kultur og hverdagsliv, og skape en stasjon som virkelig tilhører Grønland.
Vi er stolte over å ha fått oppgaven og gleder oss til det videre arbeidet med og !!

____

SAAHA is in the process of redesigning Grønland subway station in Oslo.
Our ambition is to give the station a significant upgrade while preserving its history and identity.
Grønland is a central hub between Old Oslo and the city center, close to Oslo Central Station and Bispevika. The district reflects Oslo’s modern, international character, with over 40 nationalities living and working here. Our goal is for the upgrade to unite architecture, culture, and everyday life — creating a station that truly belongs to Grønland.
We are proud to have been given this task and look forward to the work ahead!

———————-

En hyllest til Drammens historie.Siden 1813 har tre bybruer symbolisert foreningen av Strømsø og Bragernes. Hver av dem ...
20/10/2025

En hyllest til Drammens historie.

Siden 1813 har tre bybruer symbolisert foreningen av Strømsø og Bragernes. Hver av dem en milepæl i byens utvikling.

Brua har alltid vært mer enn bare en vei over elven – den er byens ryggrad, selve byaksen som binder sentrum sammen. Den har båret byens vekst, handel og hverdagsliv.
Disse historiske bildene minner oss om bruas tidløse rolle.

1: Den nye Bybrua, 2025

2: Bybrua fra 1936

3: Første brua færdigstilt 1813

Prosjektet er i samarbeide med: og

Oppdragsgivere er: og

Første bilde er av

—————
A tribute to the history of Drammen.

A tribute to the history of Drammen. Since 1813, three city bridges have symbolized the union of Strømsø and Bragernes. Each one a milestone in the city’s development.The bridge has always been more than a path over the river – it is the city’s backbone, the main axis connecting the city center. It has carried the city’s growth, trade, and daily life.
These historical images remind us of the bridge’s timeless role.
———-
1: The new bridge, 2025

2: The bridge built in 1936

3: March 1813, the bridge was done

______________




En hyllest til Drammens historie.Siden 1813 har tre bybruer symbolisert foreningen av Strømsø og Bragernes. Hver av dem ...
20/10/2025

En hyllest til Drammens historie.

Siden 1813 har tre bybruer symbolisert foreningen av Strømsø og Bragernes. Hver av dem en milepæl i byens utvikling.

Brua har alltid vært mer enn bare en vei over elven – den er byens ryggrad, selve byaksen som binder sentrum sammen. Den har båret byens vekst, handel og hverdagsliv.
Disse historiske bildene minner oss om bruas tidløse rolle.

1: Den nye Bybrua, 2025 - (Bilde av )

2: Bybrua fra 1936

3: Første brua færdigstilt 1813

—————
A tribute to the history of Drammen.

A tribute to the history of Drammen. Since 1813, three city bridges have symbolized the union of Strømsø and Bragernes. Each one a milestone in the city’s development.The bridge has always been more than a path over the river – it is the city’s backbone, the main axis connecting the city center. It has carried the city’s growth, trade, and daily life.
These historical images remind us of the bridge’s timeless role.
———-
1: The new bridge, 2025

2: The bridge built in 1936

3: March 1813, the bridge was done

______________




Adresse

Maridalsveien 3
Oslo
0178

Åpningstider

Mandag 09:00 - 17:00
Tirsdag 09:00 - 17:00
Onsdag 09:00 - 17:00
Torsdag 09:00 - 17:00
Fredag 09:00 - 17:00

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når SAAHA legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til SAAHA:

Snarveier

Del