07/01/2026
Storgaten 17 har en lang og stolt historie. Opprinnelig ble bygget oppført som sjømannshjem i 1910, men ble totalskadet i en brann i 1949. Sjømannshjemmet ble gjenreist i 1954, for så å bli bygd om til Maritim Hotell på 70-tallet. Etter flere ombygninger og fasadeendringer er bygget transformert fra et gammelt hotell til Olavs, - et moderne og bærekraftig kontorbygg.
Nærmeste nabo er ruinene av Norges eneste rundkirke – Olavsklosteret fra ca. 1190, derav det nye navnet på bygget. Bygget har en enkel, men solid funksjonalistisk arkitektur, preget av materialer med høy kvalitet og tidstypiske detaljer. Fasaden i tegl og granitt er bevart og rehabilitert, og nye beslag og detaljer er utformet slik at byggets materialkvalitet og karakter fremheves.
Den eksisterende, og karakteristiske, vindusrytmen er videreført for å ivareta byggets arkitektoniske uttrykk, men vindusåpningene er utvidet i høyden.
Som et moderne tilskudd har toppetasjen fått en ny fasade kledd i bronsefarget sink.
Det har vært et bevisst mål å bevare mest mulig av byggets opprinnelige særpreg – ikke bare av hensyn til miljø og bærekraft, men også for å ivareta bygningens arkitektoniske og historiske verdi. Elementer som trappene i terrazzo og inngangspartiet i granitt er viktige bidrag til dette.
Bygget er renset for lettvegger og nedsenkede himlinger som har blitt oppført gjennom flere tiår med ombygginger. Dette har gjort det mulig å avdekke og fremheve byggets originale strukturer og romfølelse – slik det fremstod da det sto ferdig på 1950-tallet.
Overflatene i kommunikasjonsarealene er bevart som vitnesbyrd om byggets lange brukshistorie. Den karakteristiske, rå «søylegangen» i hver etasje er også bevart, med plasstøpte søyler og bordforskalte betongdekker som gir en robust og ærlig materialitet. De nye tilføyelsene står i bevisst kontrast til den rå betongen.
Ved å transformere og gjenbruke bygget fremfor å rive og bygge nytt reduseres karbonavtrykket betydelig. Samtidig ivaretas identiteten og sjelen som gjør bygget unikt. Gjennom ombruk videreføres dermed også en del av byens arkitektoniske arv og historiske identitet – noe som gir prosjektet en ekstra verdi utover det funksjonelle.
